Bastøy

Bastøy er en nærmest paradis-aktig øy for fanger som soner straff i Norge. Det er en øy hvor fanger lever tilnærmet fritt sammen, med noen få fanger. De har ansvar for å holde husene sine rene og i orden, og flere av dem har også ansvar for dyr. De slipper å tenke på ting som narkotika og press om forskjellige sosiale standarder som penger osv. men får samtidig mulighet til å leve i ett felleskap sammen med andre mennesker. Det fjerner den "harde" og "uhyggelige" stemningen som skapes i ett fengsel, og erstatter det med frihet, ansvarsfølelse og muligheten til å forbedre seg selv.
Som en av fangene sier i filmen (Som også jobber med å kjøre båten mellom øya og Oslo) "Jeg ville aldri drømt om å prøve å rømme herfra.

Adskilt soning for utenlandske borgere

Et forslag som er blitt fremmet av først og fremst FrP, men som har fått mye kritikk og bl.a. kalt "rasistisk", er adskilt soning for utenlandske borgere som skal deporteres etter endt soning.

Vi mener derimot at dette kan ha noe for seg. Dersom man skal tilbake til det norske samfunnet, kan det være svært uheldig å sone i et fengsel med 70% utenlandske borgere. De fleste av disse snakker antageligvis ikke norsk, og mange utenlandske borgere som soner i Norge er yrkeskriminelle som drar til Norge med den hensikt å begå lovbrudd.

Vi mener at adskilt soning vil bidra til bedre sosiale forhold for de norske innsatte, og dermed minske sjansen for tilbakefall. Samtidig mener vi at det er viktig at forholdene i fengslene for utenlandske borgere er like gode som i fengslene for norske borgere, men at det beste for alle parter er om disse får sone i sitt hjemland. Selvom det kan virke inhumant, er det lite hensiktsmessig og gi utelandske borgere tilbud som er beregnet for å hindre tilbakefall i det norske samfunnet, når de ikke skal tilbake til det norske samfunnet.

Kilde: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2009-2010/inns-200910-315/2/

Hvor er tilbakefallet størst?

Tilbakefallet er størst hos narkotikakriminelle og til fanger som har høy gjeld.
Regjeringen.no sier at: Personer som begår vinnings-, volds- og narkotikalovbrudd har høyt tilbakefall til ny kriminalitet. De mener også at det er vanskelig å få konkrete statistikker og undersøkelser over tilbakefall, fordi at det er forskjellige regler.
Bymisjon.no mener at kriminelle som har høy gjeld når de kommer ut av fengsel har vansker for å nedbetale det og da begår en ny kriminell handling.

Kilder:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-37-2007-2008-/6/9.html?id=527671
http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/19971998/stmeld-nr-27-1998-/5/5.html?id=316281
http://www.bymisjon.no/Byer/Drammen/Nyheter/Hoy-gjeld-hos-loslatte-er-en-av-de-storste-arsakene-til-tilbakefall-i-det-kriminelle-miljoet/

Kriminalomsorgen er ett fint sted for å få informasjon om hva som blir gjort for at fanger skal ha ett bedre liv.

Hva er straff, og forhindrer bruken av det (da spesielt fengselstraff) kriminalitet?

Straff defineres innenfor norsk rettspraksis som: "Et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde."

Tanken bak det å ilegge noen straff (og da spesielt fengselsstraff) i det moderne samfunn er bygget på 4 prisipper.
Allmennprevansjon: At folk skal unngå å utføre kriminelle handlinger fordi det vil føre til straff. Også moralbyggende fordi straffbare handlinger er mindre aksepterte.
Individualprevansjon: At individer gjennom å illegges straff ikke skal ønske å utføre ny kriminalitet, samt innse det negative ved det de har gjort. Rehabilitering.
Innkapasitering: Å verne samfunnet mot den kriminelle ved at den kriminelle sitter bak lås og slå.
Gjengeldelse: Ordet hevn blir lite brukt i snakk om straff i dagens samfunn, men er alikevell en av hovedgrunnene til at man illegger noen straff. Det er faktisk selve grunnlaget for straff etter norsk lov (se definisjon over). Viktig for folks følelse av at rettferdighet blir utøvd.

Forskning viser imidlertid problemer ved flere av disse teoriene, spesielt i sammspill. Allmennprevansjon fungerer for eksempel kun for borgere som er en del av det etablerte samfunn. Personer som har falt utenfor og ikke følger sammfunnets "spilleregler", vil ikke ta like stort hensyn til dette. Når det gjelder individualprevansjon er det også blitt gjort en mengde forskning som viser at det å illegge noen fengsel øker sjansen for tilbakefall sammenlignet med andre former for straff. Man oppnår dermed kun to sikre resultater ved bruk av fengselstraff, inkapasitering og gjengjeldelse, men det kan virke som jo mer en "tar i" på disse punktene, jo mer motarbeider man individualprevansjonen.

Er det da i det hele tatt mulig å rehabilitere noen som først har havnet utenfor gjennom fengselstraff?

Vi tror det skal la seg gjøre, men det er en vanskelig balansegang da alle fire elementer er viktige og må taes hensyn til.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Straff
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2003/nou-2003-15/5/2.html?id=454178

Et konkret tiltak i nye Halden fengsel

I det nyåpnede Halden fengsel, som mange har kritisert for å være "luksuriøst" og "sløsing med skattepenger", bl.a. fordi man har brukt flere millioner kroner på kunst, har man et stort fokus på rehabilitering.

Et eksempel er luftegården. Forskning viser at personer som har sittet lenge i fengsel, kan få skader på balansenerven. Dette er fordi de konstant går og oppholder seg på plane overflater, noe som ikke er naturlig for mennesker. Slik sløves balanseevnen, og når en slipper ut kan en få store problemer. En sliter med å stå støtt, og kan få problemer med kvalme og hodepine. Enkelte blir aldri kvitt plagene.

I Halden fengsel har en derfor inkludert urørt natur i uteomerådene.

Effektiv jobbing!

Hei! Nå skal vi jobbe mer med hva vi har valgt.

Vi har fordelt oppgavene slik:

Anders tar  det rehabiliterende vs. Straffe elementet

Karl Gustav tar dagens tiltak  

Bendik tar hva som kan gjøres/preventive tiltak

Jannicke tar hvem som faller tilbake 

Vi har da valg punkter innen temaet:

Teorien/grunnlaget for det å straffe noen.